TJUETREDJE ETAPPE MARY-TURKMENABAT
I Mary møtte vi et hyggeleg japansk-amerikansk ektepar, som også reiste langs Silkeveien. Veldig kjekt å utveksle erfaringer om opplevelser på reisene våre. Neste morgen lå det en invitasjon på syklene våre til å ta kontakt med dem når vi kom til Seattle.
Med planøkonomisk tankegang, tas det ikke hensyn til tilbud og etterspørsel når det skal bygges hotell. Dette hotellet, i likhet med de fleste andre i Turkmenistan, har stort sett stått tomt siden de åpnet. Med tjue ansatte og to gjester, var atmosfæren litt spesiell. Resepsjonisten som ikke kunne engelsk, lurte på om vi snakket tysk. Vi slo over på tysk, men det forstod han heller ikke. Etter å ha betalt 50$ fikk vi et rom som neppe hadde vært rengjort siden Turkmenistan ble uavhengig i 1991. Gardinene hang på et klips,det var kun kaldt vann og sengen var så humpete at vi begge måtte ligge nede i en krok på ene siden av sengen, som forøvrig var 4X4 meter i størrelse.