TJUENIENDE ETAPPE ALMATY-SARYOZEK

Fra Bergen til Almaty er det et service intervall, dvs 10.000 km. Teknisk har begge syklene fungert tilnærmet perfekt. Vi hadde riktignok en feilmelding på oljetrykket på Åse sin sykkel i Kosovo, men det var nok minusgrader og flere dager med regn som spilte det elektiske et lite puss. Vi har kjørt på en veistandard som til tider har vært ekstremt krevende. Den absolutt verste etappen var nok ørkenetappen mellom Ashgabat og Mary i Turkmenistan.
Veien var så dårlig at vi over lengre strekninger ikke kunne holde en fart på mer enn 20-30 kilometer i timen, i tillegg viste temperaturen over 42 grader. Her klarte Nils å kjøre ned i et svært hull, og mudgarden bak på sykkelen knakk tvers av. Egentlig en bagatell da en kan klare seg godt uten. Litt senere løsnet stroppene til reservedekkene til Åse i et annet hull, og knuste skiltlyset. Vi sjekket med BMW om muligheten for å få tak i reservedeler, men deler til motorsykler har de nesten ikke, og sentrallageret i Moskva bruker opp til tre uker på å sende deler. Når vi leverte syklene viste det seg også at de manglet noen deler for å kunne ta service. Heldigvis hadde vi med oss det meste av slitedeler, og vi ga beskjed om at hvis det var noe de manglet, kunne de forsyne seg fra sideveskene våre.

Dekkskifte tok vi lokalt

Med syklene stående på Astana Motors, hadde vi et par dager vi kunne være turister. Vi hadde sett det meste av Almaty og derfor tenkte vi at det kunne være spennende med en tur til Kirgisistan. Etter å ha sjekket litt rundt på nettet, fikk vi to billige flybilettter fra Almaty og over fjellene til Bishkek.
Etter alle de krevende grenseovergangene vi har hatt de siste ukene, var det en ny hverdag som møtte oss på flyplassene i Almaty og Bishkek. Alt gikk som smurt uten ventetid. Nordmenn kan reise til Kirgisistan uten visum, problemet er bare at grensekontrollen ikke visste det. Etter litt frem og tilbake fant de ut at vi hadde rett, og da var det Welcome to Kirgisistan.

Skuffelesen var stor da Air Astana brukte nye Airbus 320. Hadde i det lengste håpet på en Tupolev, Ilusjin eller Antonov av eldre årgang.

KJEKT GJENSYN MED YSTEBØGUTTA FRA RADØY

Kvelden før vi skulle reise fra Almaty ankom gutta fra Radøy. De hadde hatt en kjempebomtur til Tadjikistan, der de skulle kjøre Pamir Highway. Dette er en fjellvei som går langs grensen til Afganistan, men hadde dessverre blitt stengt noen dager før de ankom. Artig at den Tadjikiske ambassaden selger permit til Pamir for 10 dollar når veien er stengt. Dette er nok stan-landene i et nøtteskall.

IDYLL VED ALMATY