FØRTISJUENDE ETAPPE VLADIVOSTOK-VANCOUVER

Jan Erik, som hadde fått problemer med sykkelen, ankom i pick up dagen etter oss. Ved ankomst hotellet, fikk vi nok en utfordring. Vi klarte ikke å bli enige med den russiske sjåføren om betalingen. Han ville ha minst mulig betalt, mens vi ville betale det vi syntes han fortjente. Han hadde tross alt kjørt 510 km, og skulle samme distanse tilbake. Etter litt diskusjoner frem og tilbake klarte vi å få overtalt han til å ta i mot mer enn han ville ha, og samtidig nok til at vi kunne sove godt om natten. Vladivostok,som har ca 600.000 innbyggere, ligger ved Japanhavet på grensen til Nord-Korea og Kina. Byen, som er hovestad i Primorski Kraj, er den største russiske havnebyen ved Stillehavet, og er base for den russiske stillehavsflåten. Souvenirer handles inn Når en mc klubb inviterer ut en annen mc klubb, er det kanskje ikke vanlig å gå på fotoutstilling, men det var veldig kjekt.
Lederen for Samurai MC viser oss rundt i en u-båt Åse inspiserer Stillehavsflåten Tsar Nikolai den andre gikk gjennom denne byporten når han ankom Vladivostok
Wieland mener at tyskere kan drikke øl like fort som russere drikker vodka.
Vi hadde på forhånd avtalt med Yuri Melnikov i Links Limited, om transport av syklene fra Vladivostok til Vancouver i Canada. Mandag møtte han opp i resepsjonen på hotellet sammen men assistenten Svetlana. Vi pakket litt om på bagasjen vår, før vi kjørte syklene på vasking og desinfisering. Dette ble gjort meget nøye, fordi Canada har strenge forskrifter på innførsel. Etter at syklene var blitt renere enn de noen gang har vært, ble de fraktet i varebil til havnen, og plassert i en container med kurs for Vancouver,. Med syklene trygt plassert i en container, setter vi oss på flyet til Sør-Korea, mens Jan Erik, Ole og Wieland plasserer syklene på toget til Moskva, for å begynne hjemreisen.