FØRTIÅTTENDE ETAPPE VANCOUVER-GRAND FORKS

Når en sender syklene med båt er det bare å smøre seg med tålmodighet. Stillehavet er stort og fire uker går fort. Når det i tillegg blir omlasting i Busan i Sør Korea og det blåser opp med ekstremvær, kan det fort gå to uker til. Ingen grunn til bekymring over at det tar tid når en er i Vancouver/Seattle distriktet, for her det nok av severdigheter. Vi reiste rundt både med bil og tog, og gikk flere turer i Stanley Park.

Seattle havn med Mount Rainier i bakgrunnen. Fjellet er det høyeste i Washington og er 4392 moh

Sjelden vi gir penger til uteliggere, men med denne plakaten gjorde vi et unntak.

Endelig kom den gode nyheten om at syklene våre var kommet inn til Vancouver Harbour. Gleden ble ikke langvarig, for nå skulle det kanadiske mattilsynet og tollvesenet sjekke og kontrollere. Det viste seg at hverken havnearbeiderne eller myndighetspersonene ville gå inn i containeren hvor syklene sto. Åse sin sykkel hadde nemlig hatt en lekasje på en bensinslange, og det hadde lekket flere liter bensin ut i containeren. Etter å ha satt containeren på lufting, begynte de å stille oss spørsmål om vi hadde med ekstra bensin på syklene. Det hadde vi ikke, så vi skyldte på den tredje sykkelen i containeren tilhørende Karl fra Østerrike, som ikke var tilstede. Det hjalp lite, da det var Nils som uansett skulle kvittere ut sykkelen hans. Etter noen timers venting kunne vi hoste oss avgårde til nærmeste bensinstasjon.

Mens Karl slappet av på sofaen sin i Linz i Østerike, tok Nils på seg ansvaret for å fortolle sykkelen hans. Nils lovet at sykkelen hans skulle bli hentet om en uke, selv om den ikke blir hentet før neste år.

Før vi kunne legge ut på neste etappe, var vi på BMW Vancouver for service og full sjekk. Syklene hadde klart strabasene gjennom Sibir på en imponerende måte. Foruten bensinslangen var alt 100%

Dagens etappe var på 52 mil. Fantastisk natur på svingete veier som gikk fra 0 til 1400 moh.