TREDJE ETAPPE SZEGED-NIS

by nilsadventureaase · Published 15/04/2014 · Updated 15/04/2014

Etter å ha kjørt bompengefritt gjennom Tyskland,Tsjekkia,Slovakia og Ungarn, var det nå full betaling for motorsykkel på lik linje med bil. Serbia har de siste årene bygd en imponerende fin motorvei tvers gjennom landet, og har valgt den fransk-italienske løsningen for inndrivelse av avgiften. Du kjøper ikke vignett som i f.eks Slovenia og Østerrike, men du trekker en bilett ved påkjøring og betaler ved avkjøring. Da betaler man ganske enkelt for de kilometrene man har brukt veien.
Grensepasseringen mellom Ungarn og Serbia gikk knirkefritt og var over på to minutt. Vi kjørte nå inn i den Serbiske autonome provinsen Vojvodina. Denne nordlige delen av Serbia er multietnisk og består av mer en
20 forskjellige folkegrupper der serbere og ungarere er de to største.
Novi Sad er hovedstaden i Vojvodina og med 250.000 innbyggere den nest største byen i Serbia. Målet vårt i dag var byen Nis i Serbia ca 440 km fra den ungarske grensen.
Nedover motorveien merker vi etterhvert at vi begynner å bli mer og mer eksotiske med våre norskregistrerte motorsykler. Folk vinker til oss og henger ut vinduene for å filme oss. Dessverre er det mange fine steder som vi kun får sett fra motorveien i dag. Beograd hadde vært et høydepunkt, men vi blir nødt til å prioritere. Når vi nærmer oss Nis, kjører vi av motorveien for å kjøre de siste milene på den serbiske landsbygda. Her må en virkelig passe på. Løshunder, geiter og høns hopper rundt syklene. Unger med kassabiler, sigøynere med hest og kjerre, fulle menn og gamle damer med stokk og skaut slåss om oppmerksomheten vår. Dette var skikkelig artig, eneste utfordringen kom da GPS-en kuttet ut og hjernen skulle kobles inn. Her rotet vi oss inn i en liten landsby, og da vi kjørte inn til siden for å orientere oss litt, var det mange av de lokale som ville ha kontakt. En eldre mann var overbevist om at vi var russere og mens han tok en slurk av slivovitchen, slo han om fra serbisk til russisk. Dette hjalp oss egentlig ikke så mye mer enn at undertegnede kunne svare høflig å takke for hjelpen. En lite halvtime senere var vi fremme ved hotellet og fikk en hyggelig mottakelse på The Only One Suite Hotel i Nis i Serbia. Syklene ble deretter trygt parkert i en innelåst bakgård. Denne etappen ble som de to forrige mest å regne som transportetapper. Etter å ha kjørt ca 1500 km på tre dager, har vi bestemt oss for å senke tempoet litt i dag. Planen er nå å kjøre inn til Pristina som er hovedstaden i Kosovo. Deretter kjører vi sørover gjennom Makedonia og ned til Thessaloniki i Hellas.

På hotellet ble frokosten servert på rommet. Velsmakende måltid til 4 euro