FØRSTE ETAPPE VALPARAISO-PUCON
Valparaiso ligger ca 12 mil vest for hovedstaden Santiago, og er Chile sin største havneby. Syklene våre, som vi hadde levert inn i Hamburg i fjor høst, hadde kommet til havnen i begynnelsen av januar. In-Time som det tyske shipping selskapet heter, hadde organisert lagring av syklene for oss, slik at de stod trygt på havnelageret i Valparaiso. I utgangspunktet hadde vi tenkt å starte reisen vår i Ushuaia, verdens sørligste by, men vi ble frarådet å ta opp kampen mot det Argentinske byråkratiet. Dessuten er den 3600 km etappen sørover langs vestkysten, over Andesfjellene og inn i den argentinske delen av Patagonia en fantastisk reise i seg selv.
Mandag var det tid for henting av syklene. Vi møtte opp på havnen sammen med tyske, østeriske og franske motorsyklister. Her skulle tollmyndighetene utstede en såkalt TIP, dvs en temporary import permit. Dette dokumentet utstedes for hver sykkel, og skal fungere som en midlertidig importtillatelse for maks 90 dager i Chile. Ronny Tesch, en tysker som hadde vært bosatt i Chile i 21 år, samlet inn alle papirene og geleidet oss gjennom de forskjellige lukene hos tollvesenet. Alt gikk som planlagt helt til det ble oppdaget en feil i chassisnummeret på sykkelen til Åse. En eller annen plass i Hamburg, Valparaiso eller Strandvik hadde en B blitt til et åttetall eller omvendt. Tesch fra shippingselslapet hoppet på sykkelen sin og kjørte til et kontor der de bytter om 8-tall og B-er og kom tilbake 15 minutter senere. Alles in ordnung, og vi kunne nå ta en taxi til havnelageret der syklene skulle hentes ut. Her ble vi utstyrt med hjelmer og orange vester for å kunne få lov til å bevege oss inne på området. Det var 30-40 motorsykler rundt på plassen foran lageret, og her var det bare å sette i gang å flytte sykler, for å få tak i sin egen som for enkelte stod innerst i et hjørne. De som skulle returnere syklene måtte tømme tanken og koble fra batteriet, mens vi som skulle hente sykler fikk bensinen som var til overs. Verktøy, reise-erfaringer og kjedespray ble utvekslet, og praten gikk lett på tysk, engelsk og fransk. Etterhvert kom det en kar fra det Chilenske tollvesenet for å sjekke bagasjen. Chile er svært strenge på at vi ikke har med mat, frø og planter inn i landet, men inspektøren var av det hyggelige slaget, og gjorde unna jobben på minutter.
Chile har et veldig godt utbygd veinett og kan sammenlignes med det beste vi har i Europa. Motorveiene er bompengefinansiert, og vi motorsyklister slipper ikke unna. Riktignok er det en tredjedel av prisen for bil, men av og på med hansker, opp og ned med pesos for hver femte mil kunne lett bli litt hektisk. Trafikken sørover gikk stort sett greit, men en del sjåfører kunne trengt seg et kurs i sikring av last. Vi kjørte bak lastebiler med høyballer, og vi så ut som julenek da vi omsider kom oss forbi. Pick-uper med stabler av vannmeloner som rullet av i svingene var heller ikke noe særlig kjekt å få foran sykkelen.
Ned til Pucon i det nordlige Patagonia, er det ca 900 km. For å unngå det meste av trafikken rundt Santiago, samt for å se litt av kysten rundt San Antonio, valgte vi å kjøre en del småveier i begynnelsen. Turen vår ble derfor noe lengre og vi ankom Chile sitt svar på Hemsedal onsdag ettermiddag. Villarrica, Pucon og distriktene rundt er blant Chile sine mest kjente vintersportsteder. Sommerattraksjonene i Pucon er rafting, brevandring, riding, fisking, klatring og bading i varme kilder.