ÅTTENDE ETAPPE KESAN-ISTANBUL
KLAR FOR AVREISE TIL ISTANBUL
Ved avreise fra Kesan ble det folksomt rundt syklene. Alle hotellets ansatte og betjeningen fra badekarbutikken ved side av var møtt frem for å ta avskjed. Åse ble midtpunktet, det var tydelig at ingen helt trodde at en kvinne kunne kjøre stor motorsykkel. Tre vaskedamer med hijab vinket og viste «tommel opp» i det Åse klatret opp på sykkelen.
I dag hadde vi en rolig å fin etappe på 26 mil på flotte tyrkiske motorveier langs Marmarabukten. Temperaturen begynte å nærme seg 20 grader i det vi såg de første skyskraperne i Istanbul. Fra bygrensen til hotellet brukte vi to timer i et forferdelig trafikkaos.
Etter mye tuting, pressing og halsbrekkende manøvrer kom vi helskinnet frem til Mystic Simurgh Hostel. For å komme frem til resepsjonen måtte vi gå sikksakk mellom slitne narkomane og prostituerte. Inne på hostellet ble vi tatt i mot av vaktmesteren som såg ut som han kom rett fra Woodstock. Hasjrøyken lå så tett i resepsjonen at vi nesten ble litt ruset.
Vi skulle ha et rom i øverste etasje, rommet var enkelt og greit slik vi forventet. Vi var svette etter køkjøring så vi gledet oss til en dusj. Det kunne vi bare glemme, for hostelet hadde ikke vann. Det var egentlig like greit, for toalettene og dusjene var så skittne at en ikke kunne gått inn der uansett.
Heldigvis hadde vi noen kjente fra Radøy som var kommet ned et par dager tidligere enn oss. Vi fikk dusjet og stelt oss på hotellet der de bodde. Før vi kom hadde de fortalt hotelleieren at de hadde noen venner som kom til Istanbul og at vi skulle bo på hostellet Mystic Simurgh. Han hadde sagt at der holder de ut max en natt. Vi holdt ut i en time, og fikk heldigvis et rom på hotellet hvor gutta fra Radøy bodde. Jeg kan ikke tro at booking.com har vært på dette hostellet og sett hvor skittent det var.
Det som var positivt med hostellet var at han som jobbet i resepsjonen ordnet med trygg parkering for syklene.
Jan Erik og Ole lånte velvillig ut dusjen sin.