ANKOMST ARGENTINA OG CHILE

by nilsadventureaase · Published 27/02/2019 · Updated 09/03/2019

KONGRESSBYGGET I BUENOS AIRES

Etter 15 timer på reisefot ble det 2 timer i passkontrollen i 30 varmegrader

Torsdag morgen landet vi i Argentinas hovedstad Buenos Aires etter å ha vært 15 timer i luften. Vi hadde på forhånd bestemt oss for å være turister i noen dager før vi skulle hente ut syklene i Valparaiso i Chile. Vi hadde derfor lagt inn en overnatting i den argentinske hovedstaden før vi skulle fly videre til Santiago de Chile. På flyet over Atlanterhavet hadde det blitt minimalt med søvn, og med fire timer jetlag og to timer kø i passkontrollen var det et slitent par som sjekket inn på hotellet ved Plaza Congreso i hjertet av Buenos Aires. Basert på tidligere erfaringer hadde vi bestemt oss for å snu døgnrytmen på den harde måten. For oss betydde det å kaste bagasjen inn på rommet og komme oss ut fra hotellet så snart som mulig. Buenos Aires med sine nesten fire millioner innbyggere, brede boulevarder, mektige bygninger og store grønne parker har mange turistattraksjoner å by på. Denne gangen hadde vi bare en dag til disposisjon, og kunne av den grunn bare få med oss noen attraksjoner. Helt fra vi begynte planleggingen hadde Nils hatt en hemmelig drøm om å besøke Recoleta gravlund. Det er kirkegården der Maria Eva Duarte de Peron, bedre kjent som Evita Peron ligger begravet. Der skulle Åse fremføre «Dont‘ cry for me Argentina» slik Madonna gjorde det fra Casa Rosada i filmen «Evita» Selv om Åse var mest innstilt på å danse tango med Antonio Banderas, så var vi enige om at et besøk på den kjente Recoleta-kirkegården ikke var en dårlig erstatning.

RECOLETA KIRKEGÅRDEN I BUENOS AIRES

RECOLETA KIRKEGÅRDEN

GRAVEN TIL EVITA

GRAVEN TIL EVITA

ÅSE GJØR SEG KLAR TIL Å SYNGE DON’T CRY FOR ME ARGENTINA

RECOLETA KIRKEGÅRDEN

BYVANDRING I BUENOS AIRES

BYVANDRING I BUENOS AIRES

BYVANDRING I BUENOS AIRES. ÅSE TIL VENSTRE PÅ BILDE

BYVANDRING I BUENOS AIRES

BYVANDRING I BUENOS AIRES

FIN FLYTUR MED KLM TRIPPEL 7. BILDET TATT OVER ANDESFEJELLENE FRA BUENOS AIRES TIL SANTIAGO.

LANGE FLYTURER KAN FORT BLI KJEDELIGE. GAMEQUIZ ANBEFALES

Neste dag var vi tilbake på Ministro Pistarini flyplassen for å fly videre til Santiago. Hovedstaden i Chile er en av de største byene i Sør Amerika og med sine 5,6 millioner innbyggere . Santiago er faktisk så stor at den rommer en tredjedel av hele den chilenske befolkning. Landet som i likhet med flere andre land på kontinentet, har hatt en dramatisk historie. På begynnelsen av sytti tallet ble sosialisten Salvador Allende valgt til president. Han satte i gang en omfordelingspolitikk og en nasjonalisering av økonomien som ikke var like populær i alle samfunnslag. Dette førte videre til et statskupp gjennomført av General Augusto Pinochet. Selv om Pinochet førte en knallhard liberal politikk, med grove brudd på menneskerettighetene gjorde dette også sitt til at Chile hadde mange år med økonomisk framgang. I dag tretten år etter Pinochet sin død fremstår Chile som en av de mest velstående landene i Sør Amerika. Før vi forlot Norge hadde vi bestilt rom med B&B. Sammen med bekreftelsen på bestillingen fikk vi også en lang liste med skremsler og advarsler over hvordan vi skulle unngå å bli lurt på flyplassen, ranet av taxisjåføren eller kidnappet av noen som ikke ville oss vel. Selv om advarslene kunne virke noe dramatiske, så fikk vi senere oppleve at de ikke var helt grunnløse. På Marylu B&B ble vi vel mottatt av en eldre hyggelig dame. Vi skjønte fort at det var henne som hadde skrevet mailen til oss før avreise. Hun var oppriktig bekymret for hvordan dette skulle gå. Når vi fortalte at dette var første gang vi var på denne delen av kloden ble hun rett og slett blek. First time in South America ? You must be careful. For å komme inn på rommet måtte vi låse oss gjennom en jernport og tre dører. Vinduet ut mot gaten var også utstyrt med jerngitter. Etter å ha lyttet til enda flere advarsler om alt som kunne gå galt med oss ble det gjennomført et femten minutters kurs i låsing av dører. En lås skulle kun vris mot venstre, en kun til høyre, den siste døren inn til rommet kunne vris «anyway» og jernporten måtte lukkes «gently» Det siste hun sa før vi gikk var Remember this is South America. På trikken ned mot sentrum tok det ikke lang tid før vi kjente at han som stod ved siden av oss forsøkte å få en hånd ned i ene busslommen til Nils. Ransforsøket ble avverget med at vi stirret vedkommende i senk og han hoppet av på neste holdeplass. Her var det bare å holde på tingene sine og følge godt med. I sentrumsgatene rundt sentralbusstasjonen var det et vanvittig folkemylder. Bybildet bar preg av mange ulykkelige innvandrere som hadde forlatt kaoset i Venezuela. De bodde bokstavelig talt på gaten med alt de eide. Det lille de hadde var nå til salgs for å skaffe mat. Innimellom gikk det flyktninger fra Haiti som ropte og skrek på fransk det de hadde til salgs. Tilbudet besto i alt fra vannflasker og telefoner til hunder og katter. Etter å ha vært turister i feil strøk av byen, beveget vi oss mot finansdistriktet i Santiago. Her fikk vi se skyskrapere og eksklusive kjøpesentere.

ÅSE ETTER GJENNOMFØRT LÅSEKURS

GRAN TORRE SANTIAGO MED SINE 300 METER OG 60 ETASJERER ER DEN HØYESTE BYGNINGEN I SØR-AMERIKA

FROKOST PÅ B&B MED HYGGELIG VERTSKAP

FROKOST FØR AVREISE TIL VALPARAISO

VI LØSER DEN POLITISKE KRISEN I VENEZUELA

LETTERE KAOS PÅ BUSSTASJONEN I SANTIAGO

Etter spennende dag og en god natts søvn var vi klare for å reise ut til havnebyen Valparaiso. Før avreise var det frokost sammen med vertsfruen. Hun hadde disket opp et fantastisk frokostbord med noe for enhver smak. Praten gikk lett, men situasjonen i Venezuela preger alle nyhetene her. Den chilenske presidenten, Sebastian Pinera, hadde vært på grensen mellom Colombia og Venezuela for å uttrykke sin støtte til den Venezuelanske opposisjonen. Selv om situasjonen i Venezuela ikke ble løst rund frokostbordet, måtte vi takke for oss. Vi hadde tross alt to motorsykler som ventet på oss i havnen i Valparaiso. Vi takket for oss og hun ønsket oss god tur videre. Turen gikk til Bussterminalen for å finne rett buss til Valparaiso. Vi hadde pugget fraser og gloser på spansk, for her er de like dårlig i engelsk som vi er i spansk. Selv om vi lærer noe nytt hver dag, sliter vi litt med tallene. Når vi kjøpte billett fikk vi beskjed om at bussen skulle gå fra perrong 10 kl 11.10. Dette passet oss fint da dette var tall vi kunne. Problemet var bare at bussen gikk fra perrong 7 kl 11.25. Noe vi heldigvis fant ut før vi gikk ombord i bussen til San Felipe.