ÅTTENDE ETAPPE STURGIS-SKAGWAY

by nilsadventureaase · Published 28/05/2019 · Updated 30/05/2019

FINT SKIFØRE I STURGIS

MENS VI VENTER PÅ VÅREN

Black Hills er et fjellområde som ligger øst i Sør-Dakota og Wyoming. I tillegg til mange severdigheter er området kjent for å ha noen av de fineste motorsykkelveiene i USA. Temperaturen endret seg, det snødde tett og vi måtte bli noen dager i Sturgis, i Sør Dakota. Det viste seg å bli et kjekt opphold, for vi bestemte oss for å ta service på syklene og å utforske denne spennende byen hvor alt dreier seg om motorsykkel. Byen er nemlig kjent for å arrangere et av verdens største motorsykkeltreff. Sturgis Rally er et ti dagers motorsykkeltreff som arrangeres hvert år i august, og her samles over 500.000 sykler, ja, du leste rett, 500 000 motorsykler. Rekorden er faktisk mer enn 700.000, noe som kan bli mye for en liten by med bare 6-7000 innbyggere. Etter et par dager steg temperaturen noen grader, solen tittet frem og veiene tørket opp. Vi hentet ut syklene fra BMW, og satte avgårde innover i fjellene mot Deadwood. Byen er den «gambling» by i god gammel western stil, og er den eneste byen, med unntak av indianerreservatene, som har lov å drive gambling i Sør-Dakota. Etter å ha vært turister et par timer, kjørte vi videre innover fjellene til Spearfish. Planen var nå å kjøre gjennom Yellowstone nasjonalpark opp til Montana, men etter å sjekket føreforholdene, viste det seg at den østlige og sørlige veien gjennom nasjonalparken fortsatt var vinterstengt. Alternativet for oss kunne være å kjøre den vestlige veien inn fra Idaho, men det ville bli en lang omvei. Vi valgte derfor å kjøre nordover til Billings i Montana, for deretter å kjøre østover, for å få med oss den nordlige delen av Yellowstone. Dagen etter kjørte vi videre gjennom fantastisk natur vestover mot Montanas nest største by Missoula. I denne delen av Montana er det mange severdigheter og kjente historiske steder. Vi var innom både Cheyenne og Crow reservatene, og tok oss et lengre stopp ved Little Big Horn. Little Big Horn er kjent for et av de største slagene under indianerkrigene. I 1876 gikk General Custer på et smertefullt nederlag mot over tusen indianske krigere fra blant annet Cheyenne, Lakota og Sioux stammene. De ble ledet av høvdingene Crazy Horse og Sitting Bull.

NÅR VI LIKEVEL STOD VÆRFAST, PASSET DET GREIT Å TA SERVICE PÅ SYKLENE

VERDENS STØRSTE INDIAN FORHANDLER LIGGER I STURGIS

PRØVESITTING AV INDIAN

NÅR EN DRØMMER OM Å BLI GAMMEL NOK TIL Å KJØRE MOTORSYKKEL

DENNE HYGGELIGE GJENGEN PÅ BMW KUNNE KONSTATERE AT SYKLENE VÅRE HADDE NULL FEIL.

SÅ KOM ENDELIG VÅREN, OG VI VAR KLARE FOR Å FORTSETTE GJENNOM BLACK HILLS

DEADWOOD ER EN SKIKKELIG COWBOY OG GAMBLING BY

DEADWOOD

DEADWOOD

VI FORTELLER OM USA OG DE FORTELLER OM HURTIGRUTEN

PAUSE I CHEYENNE-RESERVATET I MONTANA

LITTLE BIG HORN

LITTLE BIG HORN

LITTLE BIG HORN

LITTLE BIG HORN

HØVDINGENE CRAZY HORSE OG SITTING BULL VANT SLAGET MOT GENERAL CUSTER VED LITTLE BIG HORN I 1876

MONTANA

MONTANA

MONTANA

MØTE MED EN VIETNAM VETERAN LANGS VEIEN I MONTANA. HAN KJØRTE STANDSMESSIG I EN FORD FAIRLAINE. HJEMME I GARASJEN HADDE HAN EN 49´ MERCURY TIL RESTAURERING

Overalt hvor vi har kjørt har de norske skiltene på syklene våre vekket oppsikt. Utenfor postkontoret i MIssoula, møtte vi en som hadde sett at syklene våre var norske. Han fortalte at han hadde en venn som var av norsk avstamming, og at han helt sikkert hadde likt å møte oss. Han ringte kameraten sin og vi ble invitert hjem på kaffe til Jim Ivarson og hans italienske kone. Her ble servert kaffe og kake, mens han fortalte om slekten sin på Gjøvik og i Snertingdal. Han reiste regelmessig til Norge, og hadde hatt motorsykler stående i Norge for å kunne bruke de når han var på besøk. Da vi var der hadde han akkurat kjøpt en ny sykkel som han klargjorde for sending til Venezia. Med den skulle de kjøre rundt i Europa, for så å sende den tilbake til USA fra Dublin.

KAFFEBESØK I MISSOULA MONTANA HOS NORSKAMERIKANEREN JIM IVARSON MED FRUE

Kaffen og den gode praten vi hadde med familien Ivarson i Missoula, gjorde at vi ikke kom oss avgårde før ut på ettermiddagen. Fra Montana kjørte vi nordover mot Lake Kootenay i British Columbia i Canada. Vi hadde på forhånd hørt om en motorsykkel-camp som skulle være svært populær, og dette ville vi sjekke ut. Innsjøene i British Columbia er mange og store, og vi hadde rett og slett gjort for dårlig research på fergerutene. Fergen vi skulle ta er Nord Amerikas lengste innlandsfergestrekning og tar 45 minutter. Da vi kom til fergekaien viste det seg at neste ferge ikke gikk før to timer senere. Vi valgte derfor å kjøre over et fjellpass og rundt innsjøen i stedet for å vente på neste ferge. Vi måtte opp på over 1700 meter over havet og igjen ble vi utsatt for snøbyger og kuldegrader. Men for en opplevelse, høye fjell dekket av nysnø og et spennende dyreliv møtte oss langt veien. Her fikk vi møte grizzlybjørn, svartbjørn og ulv. På grunn av vårt hyggelige besøk hos Iverson ankom vi Toad Rock Campground sent på kvelden. Det spilte ingen rolle, for her var vi velkommen til alle døgnets timer. Vi ble mottatt som om vi hadde vært der uken før. Mary og Grant, som driver plassen var inkluderende mennesker og ville at vi skulle føle oss hjemme fra første minutt. Vi fant vår plass ved bålet, fikk informasjon om hvor vi skulle bo, og hvor vi kunne finne mat og forfriskninger. Det eksisterte ingen nøkler, alle hus og hytter var åpne og alt var basert på tillit. Det var ingen priser, for de ønsket bare en donasjon ved avreise, da betalte en det en følte en hadde råd til. Etter et par timer følte vi at vi hadde kjent disse menneskene lenge, alle var åpne og delte sine historier, og vi hadde alle en felles hobby, nemlig motorsykkel. Her var alle velkommen, og alle kunne delta i oppgaver om en ønsket det. Etter et par dager på Toad Rock måtte vi bryte opp, for turen vår gikk videre. I suvenirbutikken tok vi med oss hver vår t-skjorte pluss noen småting. Da vi ville betale for dette fikk vi beskjed om at vi kunne betale neste gang vi kom innom. En skulle tro at Fusa ligger like rundt svingen fra British Columbia i Canada. Vi kommer til å huske Mary og Grant som to rause mennesker som vil at alle skal ha gode dager.