FEMTE ETAPPE LESKOVAC-SKOPJE

FROKOST I LESKOVAC MED SOGN AVIS PÅ I-PADEN

Etter en god natts søvn på Hotel Safari i Leskovac var vi klar for en ny dag på sykkelsete. Med gårsdagens snøvær friskt i minne, var spenningen stor når vi dro fra gardinene. Dessverre måtte vi innse at yr nok en gang fikk rett. Snøen lavet ned og gradestokken var såvidt på plussiden. Vi fikk nok en strabasiøs tur over fjellene mot grensen til Makedonia. Heldigvis la ikke snøen seg i veibanen, men mesteparten av turen mot den sørserbiske byen Vranje gikk i 40-50 km i timen. Veien var full i finkornet sand fra veiarbeidet som pågikk, dette sammen med store vanndammer og et forferdelig snøvær gjorde også denne turen mildt sagt krevende.
Fremme i Vranje tok vi oss en lang pause på en bensinstasjon for å få oss noe varm drikke og ta på oss enda mere klær.

KAFFEPAUSE I VRANJE I SERBIA

LADA MED LITT LAST PÅ TAKET

WARTBURG ER FORATT ET VANLIG SYN LANGS VEIENE I SERBIA

GRENSEN MELLOM SERBIA OG MAKEDONIA

På den Makedonske grensen begynte oljetrykkslampen på sykkelen til Åse å blinke. Motoren gikk som en klokke og ingenting virket unormalt. Vi sjekket oljenivået og forfrosne og ukonsentrert som vi var klarte jeg å fylle på for mye olje. Ikke bra. Etter 40 km var vi framme i Skopje og da begynte oljelampen på nytt å blinke. Selv om sykkelen fungerte upåklagelig, måtte noe være galt.
Vi bestemte oss for å la problemet ligge til neste dag.