SYVENDE ETAPPE BOGOTA-STURGIS

by nilsadventureaase · Published 04/05/2019 · Updated 04/05/2019

BOGOTA

BOGOTA MED MONSERRATE I BAKGRUNNEN

PLAZA DE SIMON BOLIVAR I BOGOTA

Fra Colombia er det ikke veiforbindelse videre nordover på det amerikanske kontinentet. Panamerican Highway stopper her og fortsetter på den andre siden av jungelen i Panama. For å komme oss videre hadde vi vurdert flere alternativer, og samtidig begynte tiden å gå litt i fra oss. Vi ble mer og mer usikre på om vi hadde nok tid til å nå målet vårt i Alaska, og samtidig komme oss hjem på jobb i midten av juni. Her var det tid for en underveisvurdering. Vi sjekket med andre reisende på ulike nettforum og det gikk etterhvert opp for oss at vi ble nødt til å frakte syklene med fly lenger nordover enn til Panama. Vi fikk flere tilbud, men Cargorider i Bogota kunne frakte syklene til Miami for en grei pris. Dette var ble litt annerledes enn planlagt, men samtidig ville vi ikke sette oss i en tidsklemme, som kunne gjøre resten av turen til en kamp mot tiden. Vi var tross alt på tur for å oppleve og utforske nye steder. Dessuten krever motorsykkelfrakt en del forberedelser. Syklene skal vaskes og desinfiseres, diverse deler skal demonteres og det skal bygges en kiste til syklene. I tillegg skal alt inspiseres av både tollvesen og politi.

BOGOTA

BOGOTA

BOGOTA

Cargorider, med Veronica Mosquera gjorde en fantastisk jobb med å organisere alt på en god måte. Syklene ble klargjort, papirmøllen ble satt i sving og syklene ble sendt direkte med flyfrakt til Miami i Florida.

CARGORIDER MED FANTASTISK SERVICE

EN GLAD GJENG FRA VENEZUELA UTFØRTE EN PERFEKT JOBB

GOD STEMNING I VASKEHALLEN

DEMONTERING OG BYGGING AV KISTE TIL SYKLENE FØR DE LASTES OMBORD I FLYET

I Miami fant vi oss et hotell med gangavstand til cargoterminalen til Amerijet, som var mottaker-speditøren i Miami. Selv om alt hadde fungert knirkefritt i Colombia, ble det en litt annen situasjon i Miami. Syklene ankom som avtalt, men datasystemet til tollvesenet var nede, så vi fikk ikke gjort noe som helst. Her var det bare å smøre seg med tålmodighet, noe vi har fått god trening i på turen. Vi brukte tiden til å ordne med forsikringer for USA og Canada, drikke kaffe på Starbucks og se på alligatorer i Everglades. Det er ingen problem med å få tiden til å gå når man er i USA. I tillegg er det alltid noen dokumenter som en er pålagt, men som ingen bryr seg om. Et slikt dokument er EPA. Det er et miljøsertifikat på at motorsyklene våre er innenfor amerikanske miljøkrav. Dette er obligatorisk for alle som skal kjøre utenlandske kjøretøy i USA, men det er sjelden at noen sjekker det. Ut på ettermiddagen møtte vi på nytt opp på tollvesenet, som nå hadde en god og en dårlig nyhet til oss. The system is still down, but we will take care of you. De skrev ut alle papirene til oss manuelt, og vi kunne gå tilbake til fraktselskapet for å hente ut syklene. Da vi trodde at alt var i orden, så var det nå de virkelige problemene begynte. Kassene med syklene ble kjørt ut på rampen til oss mens de lurte på hvor vi hadde parkert lastebilen som skulle frakte syklene videre. De ble meget overrasket da vi sa at vi skulle kjøre syklene videre, og da lurte de på hvordan vi skulle få åpnet kassene. De hadde ikke verktøy, og vårt verktøy var i sideveskene på den ene sykkelen, som var snekret inn i kassen. I tillegg til det hadde de rotet vekk papirene og nøkkelen til sykkelen til Nils. Mens vi reiste til Walmart for å kjøpe verktøy, skulle de lete etter papir og nøkler. Da vi kom tilbake fikk vi hjelp av en ansatt til å knekke opp kassene slik at vi fikk syklene ut. Nøklene var fortsatt sporløst borte, og den eneste løsningen ble å rulle den ene sykkelen 2 km bort til hotellet. Å gå kveldstur med en fullastet GS langs fortauet i Miami var en stri jobb, men her var det bare å smile å svare på spørsmål fra alle forbipasserende som ikke helt forstod hva som skjedde. På cargoterminalen var det derimot lite smil å se. Der var de mer opptatt av å skylde på hele verden, inkludert oss og Colombia, for at nøklene var borte. De burde kanskje ha vært litt ydmyke og prøvd å finne ut hva som var skjedd. Vi tok kontakt med Cargorider i Colombia, som tok saken på strak arm og sporet opp nøklene. Sent på kvelden fikk vi melding om at nøkkelen nå var funnet på fraktkontoret i Miami. Neste dag hentet vi nøklene på cargokontoret hvor de involverte gjemte seg bak skjermene sine. Vi takket høflig for nøkkelen og ønsket de en god påske.

SJÅFØRENE MÅ OGSÅ UT Å FLY. HER PÅ VEG TIL MIAMI VIA PANAMA

BÅTTUR I EVERGLADES

ALLIGATOR I EVERGLADES

MIAMI

MIAMI

MOTTAK AV SYKLENE I MIAMI

MOTTAK AV SYKLENE I MIAMI

MOTTAK AV SYKLENE I MIAMI

KLARGJØRING FØR AVREISE MIAMI

OMSIDER KOM OGSÅ NØKLENE

Neste dag var vi omsider klar for å kjøre videre. Å kjøre på Interstaten i USA innbyr kanskje ikke de store kjøreopplevelsene, men etter å ha kjørt 18.000 km i Sør-Amerika føltes det utrolig avslappende å endelig kunne kjøre ut på god motorvei. Vi fulgte Interstate 95 nordover til Daytona Beach og videre til Jacksonville som er den største byen i Florida.

CAMPING I CARTERSVILLE GEORGIA

CAMPING I CARTERSVILLE GEORGIA

CAMPING I CARTERSVILLE GEORGIA

CAMPING I CARTERSVILLE GEORGIA

Etter å ha campet i Cartersville i Georgia gikk turen videre nordvestover til Nashville i staten Tennessee. For tre år siden var vi i Nashville og feiret 50 årsdagen til Nils. Denne feiringen syntes vi var så vellykket at vi bestemte oss for å feire 53 årsdagen der også. Nashville som er kjent som countryhovedstaden, og har mange besøkende fra hele verden. Av den grunn er ikke Nashville en billig by å oppholde seg i. Dagen etter at vi reiste startet NFL-Draften, som i år skulle arrangeres i Nashville (de 32 lagene i National Fotball League trekker amatørspillere til kommende sesong) For moro skyld sjekket vi prisen på hotellrommet vårt etter vi hadde reist, og det hadde plutselig fått en døgnpris på 4000 kr.

NASHVILLE KLIKK PÅ BILDE FOR EN SMAKEBIT AV MUSIKKEN

NASHVILLE

TOOTSIES BAR I NASHVILLE

NASHVILLE POLICE

DET GÅR MED NOEN LITER ØL I LØPET AV DAGEN I NASHVILLE

DENNE ØLEN SMAKTE LUNKENT

BRIDGESTONE ARENA. HJEMMEBANEN TIL NASHVILLE PREDATORS. DE BLE FORØVRIG SLÅTT UT AV SLUTTSPILLET AV DALLAS STARS SAMME DAG SOM BILDET BLE TATT

24-TIMERS LIVE MUSIKK PÅ ALLE BARER I NASHVILLE

NASHVILLE

KJØP ET PAR OG FÅ TO PAR GRATIS

BMW INDIANOLA IOWA

A&W HAMBURGER OG ROOTBEER. SKIKKELIG AMERIKANSK LUNSJ

DEKKSKIFTE OG HAMBURGER I INDIANOLA SOM LIGGER LIKE SØR FOR DES MOINES SOM ER STØRSTE BY OG HOVEDSTAD I IOWA

BESTILLINGEN MÅ GJØRES PÅ TELEFON

DEKKSKIFTE PÅ BMW I INDIANOLA IOWA

UTKIKKSTÅRN I IOWA MED BIG SIOUX RIVER I BAKGRUNNEN

UTSIKT MOT BIG SIOUX RIVER SOM ER EN SIDEELV TIL MISSOURI. HER MØTES IOWA OG SØR-DAKOTA. PÅ DEN ANDRE SIDEN AV ELVEN LIGGER STATEN NEBRASKA

Vi kjørte videre vestover til Sioux City og nordover langs Big Sioux River som er en sideelv til Missouri. Det ble etterhvert kaldere og kaldere og da vi parkerte for natten i Sioux Falls i Sør-Dakota var temperaturen ned mot 32 F, dvs 0 Celsius. Neste morgen var det kommet snø, og vi måtte innse at vi stod værfast. Det var snø og slaps overalt, og vi vurderte det som uforsvarlig å forsette videre vestover. Hyggelige folk inviterte oss hjem til seg, vi kunne overnatte og bli så lenge vi ville. Vi fikk tilbud om å få fraktet syklene på en pick-up, og overnatting og frakt skulle selvsagt ikke koste oss noe. Det skulle bare mangle. Vi fikk mye oppmerksomhet da vi kjørte i Sør Amerika, men det gjør vi også her. Når folk ser at vi har norske skilt på syklene våre vil de gjerne slå av en prat. De fleste har en eller annen relasjon til Norge. Noen forteller at de har røtter i Stavanger, mens andre vet de har en fetter i Fredrikstad, og om vi ser han er det fint om vi kan hilse. En annen fortalte at moren til venninnen hennes lager de beste lefsene “In the whole county”, og når de har kirkebasar er det de første som bli utsolgt. De blir veldig engasjerte når de forteller om sine relasjoner til Norge. Vi lytter interessert og sper på med lokalkunnskap om fedrelandet. Etter en ekstra natt i Sioux Falls kjørte vi videre vestover over prærien til Badlands og Black Hills. Temperaturen var ned mot null grader, og det blåste sterk iskald sidevind. Vi hadde kledd oss godt, men det ble likevel en frisk kjøretur. Et av målene med turen vår var å kjøre rundt i Black Hills og se Mount Rushmore og motorsykkelbyen Sturgis.

VÆRFAST I SIOUX FALLS

FORTSATT KALDT MEN LIKEVEL KLAR FOR Å KJØRE VIDERE

SIOUX FALLS

SIOUX FALLS

SIOUX FALLS SØR-DAKOTA

SIOUX FALLS

PAUSE PÅ VEI VESTOVER FRA SIOUX FALLS TIL RAPID CITY

PÅ VEI VESTOVER OVER PRÆRIEN

UTSIKT OVER BADLANDS I SØR-DAKOTA

PÅ VEI OPP TIL MOUNT RUSHMORE

Mount Rushmore er et granittfjell i Black Hills i Sør-Dakota. Dansk-amerikanske Gutzon Borglum og sønnen Lincoln Borglum laget de fire presidentene George Washington, Thomas Jefferson, Theodore Roosevelt og Abraham Lincoln i perioden 1927 til 1941. Mount Rushmore blir besøkt av ca to millioner turister hvert år.