TIENDE ETAPPE GEREDE-SAMSUN

Lett å våkne når denne roperten setter i gang.

Fredag morgen var vi oppe litt tidlig. Forsåvidt lett å våkne tidlig da moskeene nede i sentrum begynte å kalle inn til morgenbønn ved soloppgang og i dag var det kl 05.10. Vi hadde bestemt oss for å ta oss en spasertur i skogen i Gerede for å få sett litt mer av det fantastisk flotte turterrenget. Her var det stier og opplagte skitraseer overalt. Langt inne i en liten åpning i skogen, stod det en liten moske med en minaret og en vaskefontene. Nesten som Holmenkollen kapell der skifolket kan gå til gudsteneste i fullt skiutstyr.
Etter en god frokost, var det på tide å pakke opp syklene igjen og halv elleve, la vi avgårde videre i den tyrkiske fjellheimen. Ved avreise Gerede viste temperaturmåleren 19, men utover dagen ble det varmere og varmere. Vi var forsatt på ca 1000 meters høyde i det gradestokken passerte 26. Den tyrkiske trafikken kan til tider være meget hektisk. Her er det den sterkestes rett som gjelder. Busser og trailere presser oss så godt de kan, og ingen viser hensyn. Selv om vegstandaren er høy i forhold til det vi er vant med hjemme, ble den stadig dårligere dess lenger østover vi kom. Vi stoppet og tok flere lengre pauser, og overalt samlet det seg folk rundt syklene. Alle skulle snakke, men ingen kunne engelsk. De pekte på Åse ristet på hodet og lo. At en kvinne kunne kjøre motorsykkel var en ting, men i tillegg en svær oppakket BMW.
Big big big sa en av de og vi regnet med at det var motorsyklene han mente.
Denne delen av Tyrkia er totalt forskjellig fra det badeby-tyrkia nordmenn flest kjenner. Etter vårt syn mye trivligere og mye mindre mas og stress. Politikontroller langs veien er det overalt i Tyrkia. De står med noen få mils mellomrom, og vinker med bordtennisracketen sin. På en bussholdeplass hadde de rigget opp et telt med kontor. Her ble bilene( og to norske motorsykler) vinket inn og bøtene skrevet ut inne i teltet. En politimann kom bort til oss og sa en hel masse på tyrkisk. Det eneste vi skjønte var kamera og problem. Jeg svarte på engelsk at vi kom fra bensinstasjonen femti meter lenger bort i gaten og at det umulig være hverken problem eller kamera. Han snakket videre, og jeg skjønte at det sikkert hadde stått et kamera i 50 sonen før bensinstasjonen. Jeg forklarte på engelsk, at etter å ha kjørt over 1000 km i Tyrkia hadde vi blitt vant til å følge trafikkbildet fremfor trafikkskiltene, at Tyrkia var et fantastisk land med god mat og god drikke, men at det var litt uvant for oss at de som skulle inn i rundkjøringen hadde forkjørsrett og at de som var inne i rundkjøringen hadde vikeplikt. Ellers var vi på vei til svartehavskysten til en by som het Samsun. Den stakkars politimannen som ikke kunne engelsk, pekte retning Samsun og sa tjapp tjapp tjapp Samsun. En time senere begynte veiene å snirkle seg nedover mot kysten og etter en dagsetappe på 43 mil kunne vi se ned til Samsun på svartehavskysten.

Denne Range Roveren skulle absolutt vaske frontruten, men det fant han først ut etter at han hadde passert avkjørselen på motorveien. Derfor rygget han tilbake forbi en traktor som tilfeldigvis kjørte forbi en mercedes på samme motorveien som to norske turister var på motorsykkeltur.