TJUEANDRE ETAPPE ASHGABAT-MARY

Presidenten i Turkmenistan styrer landet sitt som sin egen bukselomme. I dag framstår Turkmenistan som en blanding av Nord-Korea og Disneyland. Du kan knapt bevege deg rundt i landet uten å se bilder eller statuer av han. Selv har han uttalt at han egentlig ikke liker det, men når folket vil ha det sånn, vil han respektere det.
Selv om Turkmenistan har store olje og gassressurser, er det ikke gratis å bygge fine bygninger i Ashgabat.
Derfor har presidenten bestemt at det skal legges ned et stort antall sykehus. Han har offentlig uttalt at det turkmenske folk har så god helse, at man trenger ikke sykehus. Tårnet på flyplassen i hovedstaden er fullstendig feilplassert, og flygelederene har ikke utsikt over hele taksebanen. Dette fordi presidenten syntes at det såg finere ut å plassere tårnet rett bak terminalen. I sentrum av Ashgabat står det en gullstatue av presidenten. Den snur seg med solen, slik at solen alltid skinner i presidentens ansikt. Dessverre stoppet den i fjor, og når vi var der, hadde de forsatt ikke fått den i gang igjen. Kalenderen i Turkmenistan er skrevet om og januar og april er døpt om til henholdsvis navnet til presidenten og navnet på hans mor. President Gurbanguly Berdimuhammedov er meget interessert i hesteløp, og en gang i året deltar han i et stort løp som arrangeres i Ashgabat. For å fylle opp den enorme stadionen, får innbyggerne møteplikt. Hvis de ikke møter opp, risikerer de å miste jobben sin og bli arrestert. Løpet er organisert slik at uansett hva som skjer i konkurransen, kommer presidenten alltid først i mål som vinner. Sånn har det vært i alle år, frem til det fatale skjedde i fjor at presidenten fall av hesten og besvimte. Alle utlandske deltagere og publikum ble raskt internert og kroppsvisitert. Alt av fotomateriell ble beslaglagt og filmer slettet. Desverre for presidenten ble et minnekort smuglet ut, og seansen havnet på youtube.
For noen få år tilbake ble det bygget en enorm fotballstadion i Ashgabat. Når vi besøkte byen var stadionen revet. Presidenten hadde gått lei av den og de var nå i ferd med å bygge en ny. Penere og enda større.

Denne damen hadde ansvaret for å trykke på de rette knappene i heisen. Som Turkmensk statsborger får hun gratis strøm og gass. I tillegg får hun 120 liter gratis bensin i måneden som hun eventuelt kan fylle på en bil hun aldri får råd til å kjøpe.

Turkmenistan består av ca 80 % ørken, og vi kjørte nesten 70 mil i temperaturer opp mot 42 grader. Veistandarden var helt elendig og med tanke på at den ene hovedgaten i sentrum har 12 filer med minimal trafikk, måtte vi her kjøre på humpete grusveier i elendig forfatning.

Denne karen kjørte rundt på en 125 kubikker og pisket dromedarene med en lang stokk.