TJUESJETTE ETAPPE SAMARKAND-TASHKENT

SAMARKAND

AMIR TEMUR[/caption

[caption id=”att AMIR TEMUR

AMIR TEMUR

AMIR TEMUR

AMIR TEMUR

Billedserie av utsmykningene på mausoleene til Amir Temur som regjerte på slutten av 1300 tallet

AMIR TEMUR

Etter nesten seks uker på tur blir det alltid til at en kjøper litt på de ulike stedene. Da plassen er minimalnår en kjører sykkel, så vi oss nødt til å sende hjem noe av det vi hadde kjøpt og noe av det vi hadde med for mye. Vi dro derfor til postkontoret i Samarkand for å sende en pakke. Å gå inn på et postkontor i Usbekistan er som en tidsreise 50 år tilbake i tid. Her var det en masse folk som satt og skrev med penn og papir. Datamaskiner finnes selvsagt ikke, og alle papirene måtte skrives i seks eksemplar, da de heller ikke hadde kopimaskin. Til slutt når det formelle var i orden kom det en gammel dame med nål og tråd, og sydde sammen en sekk til å putte alt sammen oppi. Mens vi puttet tingene våre opp i sekken ble alt kontrollert av en politimann, som nøye passet på at det ikke kom mer oppi enn det vi hadde ført opp på deklarasjonene. En time og 60 kr fattigere forsvant pakken i retning Strandvik.

TASHKENT

TASHKENT

Vel framme i Tashkent, bestemte vi oss for en kjapp bytur med taxi.
Taxi i Usbekistan betyr pirattaxi. Sjåføren vi brukte inn til byn forsøkte å forklare oss alt om de byene han hadde besøkt, og som vi skulle til.
Han kjørte som en gris mens han fortalte at Almaty si good, Bishkek is no good, Novosibirsk no good because Novosibirsk is cool.
I det han sa cool, traff han en kvinnelig fotgjenger med høyre speil. Det kom et lite smell og et hyl, men det så ikke ut til å bekymre sjåføren. I stedet ville han invitere oss hjem på vodka. Dette hadde vi egentlig ikke noe særlig lyst til, men da han fortalte at han bodde i 50. etasje, må vi innrømme at det hadde vært spennende. Vi slo oss til ro med at han mente sikkert 5 etasje, så vi takket høflig nei. Vi kom oss omsider inn til sentrum, og det ble både sightseeing og god middag på en russisk restaurant.