TJUESJUENDE ETAPPE TASHKENT-SHYMKENT
Ny dag og ny grenseovergang. I dag var planen å krysse grensen fra Usbekistan og kjøre over til Shimkent i Kasakhstan. I utgangspunktet var etappen bare på 14 mil, dersom kartet stemmer med terrenget, noe det ikke gjorde. Vi kjørte til den nærmeste grenseovergangen, der ble vi stoppet av politiet, og vi ble nektet å kjøre videre. Denne grenseovergangen var ikke åpen for utlendinger, og vi kunne ikke å forsette. Politimannen, som forøvrig var det eneste mennesket i Usbekistan som kunne engelsk, forklarte oss hvor vi skulle kjøre for å komme til den riktige grenseovergangen. Vi forsatte videre, og etter noen mil ble vi stoppet i nok en politikontroll. Etter å ha sjekket pass og vognkort, kunne de bekrefte at vi nå nærmet oss riktig overgang til Kasakhstan. Dette viste seg å bli nok en bomtur, for når vi kom til grensen, nektet de å slippe oss over. Denne grensen viste seg også å være stengt for norske motorsyklister. Vi fant fram kartet, og lurte på om de kunne vise oss hvor det var mulig å komme seg ut av landet. De pekte på en annen grenseovergang 8 mil sør for Tashkent, og vel vitende om at vi nok en gang kunne bli feilinformert, var det bare å kjøre videre. Etter å ha blitt stoppet i enda to politikontroller, kom vi fram til riktig grenseovergang. Som i de andre stanlandene, var ikke Kasakhstan noe unntak. Her var det sjekking og kontrollering, utfylling av deklarasjoner og en masse desinformasjon om hvilke luker vi skulle henvende oss i. Etter å ha lidd oss gjennom tre timer med byråkrati, kjørte vi nå videre i retning Shimkent. Vel inne i Kasakhstan åpnet det seg nå store grønne åser og sletter. Her beitet det store flokker med med villhester, og halvveis til Shimkent kom det en flokk på bortimot tredve dyr gallopperende ut på motorveien. Vi måtte bremse opp, men vi rakk desverre ikke å fotografere flokken med hester som hoppet over autovernet.
Vel framme i Shimkent oppdaget vi at 14 mils etappen vår faktisk hadde blitt til over 30 mil.