TOOGFØRTIENDE ETAPPE ULAN UDE-CHITA
Mellom Ulan Ude og Chita møtte vi to russere som hadde punktert. Vi tilbydde hjelp, men dekket viste seg å være helt ødelagt. De var på vei fra Moskva til Vladivostok, og tross punkteringen, så var humøret på topp.
We must go back to Ulan Ude. In this direction it’s nothing. The next 4.000 km is nothing. Absolutely nothing.
Jan Erik sjekker ut doforholdene i Sibir og konklusjonen er klar. De er helt utmerket så lenge en holder seg utendørs.
I utgangspunktet er nattetapper ikke å foretrekke i Sibir. Dårlige veier og dyr kan skape farlige situasjoner. På denne etappen kom vi ikke frem til Chita før klokken var tre om natten. Vi fant greit fram til hotellet, problemet var at hele nabolaget var fullstendig mørklagt på grunn av lyn og torden. Wieland som er dobbelt så gammel som oss andre tilsammen såg ikke hotellet til tross for at han stod og pisset på det. Etter å ha ringt og banket på en port, oppdaget vi plutselig en liten mann som stod i mørket og såg på oss. Vi lurte på om vi hadde kommet riktig, men mannen som luktet sterkt av vodka, skjønte ingenting. Etter å ha diskutert litt frem og tilbake med drikkekompisen sin slapp de oss inn. Stedet som i følge booking.com var et hotell, viste seg å være et hus med noen leiligheter. Prisen stod i stil med standarden, så vi flyttet inn.
Hotellets administrasjonsbygg